Jeg ser at gjenbruksstasjoner over hele landet er stengt, og dette passer selvfølgelig dårlig med at folket har god tid til å rydde i boder, på loft og i kjeller. Det renoveres og pusses opp, det pyntes og det gis bort i byttegrupper og på Finn.no. Det er jo helt etter boka, for er det litt kaos og stress i hodet så kommer behovet for å rydde, og det letteste er å starte med det fysiske rotet. Få litt yin og yang, zen, feng shui...kall det hva du vil, rent og ryddig er greie ord synes jeg.
Men så var det dette med å ikke kaste brukbare ting da. Det ble et problem nå som gjenbruksstasjoner er stengt. Det er mulig jeg tenker for enkelt, men: de som har ryddet på loft og i kjeller, har jo hatt plass til dette, om enn som en litt uryddig tetris-kunst. De kan jo fint kaste det som skal kastes, og få bedre plass, men beholde det som kan gjenbrukes frem til det åpnes opp for å plassere ting til gjenbruk på egnet sted. Har du hatt det i åtte år, så tåler du noen uker til. Det går an. Vilje og evne er det som ofte skal til.
Gjenåpning. Jeg må bare si litt om gjenåpning. Språkrådet kom meg i forkjøpet, men jeg deler mine tanker like vel. Fordi jeg tenkte de, upåvirket og før jeg leste innlegget fra språkrådet, så da er de mine.
Jeg tenker på gjenåpning av barnehager, og veilederen som kom to virkedager før åpning. Ja, jeg presiserer det fordi jeg synes det er lite tid for å sette seg ordentlig inn i en noe annerledes tenkemåte og væremåte. Jeg skriver noe annerledes, for det er en del i denne veilederen som eksisterer i mange barnehager. Men hva har språkrådet med dette å gjøre? Eller hva tenkte jeg?
Jo, når man skal gjenåpne barnehagene etter flere ukers nedstengelse. Når man skal invitere barna tilbake, ut fra annerledeshverdagen og tilbake til en noe kjent men også noe annerledes barnehage: Hvorfor må man innføre nye fremmedgjørende begreper som Kohort?
For de som ikke har lest veilederen, så anbefales det i den at man deler barna inn i kohorter på 3 eller 6 barn, med en fast ansatt. Det åpnes for begrenset men nødvendig samarbeid mellom to kohorter. Ideen er at hvis en da viser seg å være syk, så er det ikke hele barnehagen som må i karantene, men medlemmene i denne kohorten og kanskje en kohort til.
Ideen er fin, men hvorfor begrepet kohort. Det lukter departementhjerne. Det lukter til og med litt «dette begrepet fikk Jeg innført».
Er det noe barn er vant til, så er det å være delt inn i grupper i barnehagen. Det er lesegrupper, matgrupper, turgruppe. Det er stasjonslek og språktrening. Dette er barna og deres foreldre vant til. Det er naturlig, og det er bare en liten dreining i det at en gruppe har faste medlemmer gjennom hele uken og en fast tilhørende ansatt. Og samarbeid, om enn begrenset, mellom to grupper, er også en grei ting å forholde seg til. Så hvorfor innføre et nytt begrep for å fremmedgjøre noe som barn er vant med fra før. Det er jo nok nytt med det å skulle si ha det bra til foreldrene i porten. Det er nok forandring å være bare de samme seks eller tre barna, og bli minnet om håndvask og hostehygiene med jevne mellomrom, samtidig som at man skal holde noe avstand og spise fra matpakken sin og alle de ansatte vasker mer enn før. Det er ingen grunn til å bruke kohort-begrepet fremfor gruppebegrepet. Så jeg velger å kalle det byråkrat-tull.
Gjenåpning av barnehagene hadde også innvirkning for meg personlig. Det gjorde hjemmekontoret enda mer travelt, men det er fint for da går dagene fort. Men, gjenåpningen hadde en stor positiv effekt også. For vesla i overetasjen, som jeg vil klassifisere som grundig bortskjemt og med påfølgende høyt behov for oppmerksomhet med påfølgende høyt antall støyende protestaksjoner i løpet av et døgn, er endelig tilbake i barnehagen. Det er mulig foreldrene er gladere enn meg, men det er bare så vidt.
Jeg skriver om de små og nære tingene. Jeg er fremdeles der. Jeg fokuserer på her og nå. På å holde avstand, være hjemme, vaske hender og la de som må det reise kollektivt.
Jeg puster med magen og tenker her og nå. Det er fremdeles mitt beste råd..å være i nuet og å bruke tiden på å bli best på eget liv i øyeblikket. Og det virker. For de av oss som tåler det, så er dette en fin tid å bygge viljestyrke og psykisk styrke. Det er god tid for mental trening, kreativitet og det å ta tiden tilbake, for de som trenger det. Jeg sier for de som tåler det. Jeg glemmer ikke de som ikke takler denne situasjonen. Jeg håper de tas vare på. Jeg håper de kommer gjennom tunnelen de også.
Men per nå, i hverdagen, så er det jeg som tar vare på meg. Og jeg gir så mye omsorg jeg kan gjennom telefonen. Og så må resten komme på plass etter hvert.
Godt mot. Og, fordi det er den dagen det er: Tenk samhold og solidaritet, og god første mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar