Vi skriver 16.desember, og for min del er det så langt en innendørs dag. Jeg har nettopp slått på lyset i taket, for stålampa og nattbordslampa holdt ikke tussmørket vekke i dag når regnet sildrer ned. Det er speilblank is utenfor, og selv om hovedveiene er bare, så er det noe is som må forseres før jeg kommer så langt, så jeg har i alle fall bestemt meg for å la bilen stå. Jeg får se om jeg tar en sjanse på en gåtur med de mest solide broddene jeg har senere.
Jeg startet med kaffe og frokost i senga i dag, før det var antydning til glimt av dag. Det blir en egen stemning når kaffelukta sprer seg i rommet, og jeg kan lene meg tilbake på myke puter og ta den første slurken. Regnværsdager som faller på fridager bør nytes de også. Ja da, jeg har noen bør-punkter på lista mi, men de får bare vente. Jeg fikk en god stund sammen med gitaren min og et par sangbøker i stad. Det er kvalitetstid det. Hver en sang tok meg med på en minnereise, så jeg var ikke alene i sangstunden. Nå hviler gitaren og fingertuppene får lettere medfart med skriving på iPaden. Jeg har ikke satt på musikk i dag, men jeg hører suset av bildekk mot våt vei og et og annet bassdunk fra bilstereoen til en eller annen ungdom som ligger godt an til å få høreapparat som voksen.
Jeg lurer på hvor mange som tenker som meg i dag, at det er en fin dag å være innendørs med egne tanker og kanskje en god bok. Vi trenger det alle sammen, det å sitte litt i ro og kjenne at pulsen går ned. Det er selvfølgelig en kunst å ikke tenke på det man egentlig hadde planlagt, hvis det er en slik dag, men det går kanskje an å omprioritere litt eller senke kravene noe. Det er ikke alt som er ugjort som gir langvarige eller kortvarige konsekvenser. Noe er mer «synd men sant, men slik ble det nå.» Jeg har brukt en del tid på den tankegangen på jobb også. Å være fornøyd med det jeg får gjort, og ta det jeg ikke fikk gjort, dagen etter. Jeg har brukt mange timer, dager eller uker i løpet av yrkeslivet på å tenke på det jeg ikke rakk før jeg gikk hjem, eller forlenget dagen for å komme i mål. Jo da, det hender jeg gjør det nå også, jobber litt lengre for å komme i mål. Men jeg tenker litt mindre på det som ble liggende ugjort. Det er der neste dag, og så lenge det ikke går utover lønna eller helsa til noen, så går det fint.
Hybellivet før jul er ganske genialt. Det er ikke så mye storrengjøring å snakke om, og bakingen blir neste år. De tre nissene som har vært fremme siden oktober, sitter godt på hver sin plass, og selv skal jeg til Flatåsen en langhelg for selve julehøytiden. Nok en vri på julefeiringen for min del. Med årene så har det blitt noen varianter, og årets utgave gleder jeg meg litt ekstra til, for det er en stund siden jeg var sammen med søster med familie på julaften. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at et sceneskifte kan være lurt i et år der det har vært litt omkalfatringer og hurlumheier med jevne mellomrom. Jeg har trua på en gledelig jul.
Nå tror jeg dagen er på sitt lyseste, som vil si sånn grålysning pluss, så nå skal jeg rigge på meg broddene og se om det er anledning til litt frisk luft og en liten tur på butikken. Det er jo bare å snu hvis det er tvilsomt føre der ute. Etterpå er det tid for bok og litt bakgrunnsmusikk etterhvert. Og kjenner jeg meg selv rett så blir det en julefilm eller to også. Jeg nyter livet og øyeblikkene, og kjenner på roen inni meg. Det anbefales.
Oppdatering: jeg avlyste spaserturen før jeg kom ut. Det er ikke verdt risikoen. Får lufte litt innimellom i stedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar