Fred på jord, fryd på jord

Nå sitter jeg i stua hos mor med dagens første kopp med kaffe. Turen i går gikk fredelig for seg, uten den store julekaosfølelsen. Jeg hadde hjertet litt i halsen da bussen kjørte på veldig isete veier et stykke, og man kunne kjenne at den både spant og slingret litt, men nå er hjertet på plassen sin igjen. Jeg hører på en nydelig konsert fra Nidarosdomen, og jeg må si at noen har gjort et glimrende arrangement der The Rose og Det hev ei rosa sprunge er flettet sammen i en nydelig rosenkrans med harmonier som kan røre ved de kaldeste hjerterøtter. Tenk om alle kunne ha den samme effekten av musikk som jeg har. Tenk om alle ble fylt med fred og indre ro når de hørte denne sangen. Tenk om alle kunne legge til ro både indre og ytre strider, og se for seg dette frøet som ved hjelp av solens kyss en vakker vårdag ble til en rose. Ingen kan vel være uberørt av et slikt bilde.
Jeg vet ikke, men jeg regner med at denne konserten kanskje skal avsluttes med Deilig er jorden, slik som mange julekonserter gjør. Ja, tenkt om vi kunne samle oss om å gjøre dette til en deilig jord under en prektig Guds himmel igjen. Nå som verden har blitt så liten at det faktisk snart er mulig å nå det punktet som er aller lengst unna uansett hvor du bor. Kanskje må du spare litt. Kanskje må du bruke både ski, sykkel, beina, tau og staver. Men det er sansynlig vis fysisk mulig.Og da hadde det vært så fint om det ikke var menneskene det skulle stoppe i. Ja, jeg vet jeg sier dette igjen og igjen, men det skulle da la seg gjøre, selv om vi bli fler og fler, å leve og la leve.
Nå beveger jeg meg ut i storpolitikken og der har jeg ingen ting å gjøre, så da trekker jeg det inn i stua til mor igjen.
Konserten fortsetter å glede meg, og jeg venter i spenning på den nyoppussede utgaven av tre nøtter til Askepott. Jeg kan ikke noe for det, men den er noe for seg selv. Det var noe eget med fortellestemme versus dubbing. Og hele settingen, med kostymer og hårsveiser, dette er underholdning på mange plan i mitt hode. Senere kommer Timmy Gresshoppe sin Donaldkavalkade, og mellom der må jeg på min vanlige julerunde på kirkegården. Julen er jo like full av kontraster som livet selv, så at den stille runden mellom steinene på kirkegården kommer midt mellom barnenostalgiske TV-innslag er på en måte slik det skal være. Vi har ikke større planer i dag enn å ta det med ro, og la dagen rusle sakte men sikkert mot ettermiddag og tidlig kveld. Klokka fem hører vi kirkeklokkene spille julen inn, og så kommer tante Jorunn og så er det julkveld for alvor. Det er ingen ting som er bedre enn å leve livet som et sakte-TV-program.
Nå toner Deilig er jorden stille ut i mange harmonier, tett etterfulgt av Silent night, og da er det på tide å avslutte blogginnlegget og spise sen frokost sammen med mor. Måtte julefreden senke seg i hver en verdens krok. Her spiller den i alle fall førstefiolin både i dag og i dagene som kommer.
Ha en velsignet julehøgtid.