Statistikk og pedagogisk tullball

Jeg har nettopp innsett at jeg er en skam for statistikken. Jeg er ett av mange unntak som bekrefter regelen. Eller kanskje jeg rett og slett er en av mange som ikke passer inn i alle disse kurvene og statistikkene som vi skal skvises inn i. Kanskje er jeg i overkant lei av forbud og ønsker om forbud akkurat i dag. Eller kanskje er jeg rett og slett bare full av..ett eller annet. Uansett. Hold dere fast alle dere pedagogiske hensynstakende synsere der ute. For i dag har jeg virkelig tatt i bruk kunnskapen fra skolen jeg går i. I dag skyter jeg fra hofta.
Starten eller dråpen som utløste denne tiraden er denne ukens nyhet om barnehagen som avlyste karnevalet fordi de ikke ønsker å forsterke kjønnsstereotypier. Ja da, jeg fikk med meg at det også var for å senke kjøpepresset. Et tullete forbud kan ikke begrunnes for mye.
Det kan hende at jeg er helt ute på viddene nå, men hva om barn velger å kle seg ut som noe eller noen fordi de rett og slett har lyst til det. Hva om jenta som er utkledt som prinsesse rett og slett vil det fordi hun har lyst til å ha den pene kjolen med glitter på, og diadem eller krone, fordi hun synes det er pent?
Setter virkelig en dag utkledt som prinsesse standard for et kjønnsrollemønster? Jeg har valgt et yrke som er ansett som et kvinnedominert yrke, og søstera mi gikk på "maskin og mekk" og har trucksertifikat. Og ingen av oss har vært prinsesser på karneval. (Ikke det at jeg forventer at noen av dere som kjenner meg får prinsessebilder i hodet hvis dere tenker meg og karneval i samme tanke.)
Jeg kan også huske gutter som kom utkledt som Pippi Langstrømpe , og jenta som kom som Karlson på taket. på karneval i barnehagen. Dessuten har jeg sett nok ekorn, mus og bamser på karneval til å vite at det ikke kun er supermenn og prinsesser der. Og hva så om det var det. Barn tenker ikke kjønn eller rase eller normal eller annerledes før de blir tutet ørene fulle av det av oss voksne som er rundt de.
Med fare for å virke frekk. Hvis karneval skaper kjøpepress, så mener jeg helt ærlig at det er på tide at foresatte jobber med seg selv og sine barn i forhold til å sette grenser. Det går da helt fint an å kle seg ut uten at dette koster all verden. Jeg husker min treårsgamle niese var spøkelse på karneval i barnehagen.Laken, hull til øynene, uhu og vifting med armene og vips var hun en annen. Da hun ble hentet, var hun uten kostyme "fordi de andre barna ble så redd av at det var et spøkelse i barnehagen". ja, for vi må jo ta hensyn.
Problemet er ikke karnevalet. Problemet er at det skal tas så inni hampen mye hensyn, og det skal være så politisk og pedagogisk korrekt at det kan se ut som vi glemmer helt at det skal være litt gøy dette livet også.
Jeg har selvfølgelig ikke søkt og fått utallige stipender og forsket intens på dette fenomenet. Like vel så slår jeg fast og konkluderer fritt med at problemet ligger i barnehagens § 3 Barns rett til medvirkning. Den skaper virkelig hodebry for overpedagogikken og den politiske korrektheten og alle hensynene vi skal ta. For i følge Barnehageloven så skal barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Og ikke nok med det, de skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Og ikke nok med det. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Det er klart dette må få konsekvenser. For hvis barn får være med å påvirke hvordan for eksempel karneval skal være, så er det jo nå bevist at dette kan medføre at gutter er superhelter og jenter er prinsesser. På den måten blir løpet lagt, og da står vi i fare for aldri å få kvinnelige snekkere og mannlige sykepleiere noen gang mer. En sideeffekt eller direkte årsak av disse kjønnsstereotypiske karnevalønskene kan også være at foreldrene blir presset til å kjøpe kjoler og drakter med innsydde muskler, da dette ikke finnes i de tusen hjem.
Med bakgrunn i overstående finner jeg det derfor naturlig å konkludere med at en direkte konsekvens av § 3 naturlig nok må være at barnehagene må la være å arrangere karneval. Kanskje det er best å innføre et forbud.
Dette vil jo i så fall ikke være det første forbudet som kan sies å være en konsekvens av denne brysomme paragrafen. Bursdagsretningslinjene har jo vokst frem som paddehatter de siste årene. For hvis barn fikk velge, så kunne det jo hende de ville ha sjokoladekake eller is eller gele. Og da blir konsekvensen for mye sukker, eller gelatin med spor av svin, eller melkeallergi, eller glutenprodukter. Det startet litt mildt med sunnere alternativer som fruktsalat. Helt til fruktsukker også ble problematisk. Og slik vokste sesongbursdagene frem. Alle som har bursdag på vinteren feirer i januar. på våren i april og så videre. Eller bare markering med sang og bursdagsbarnet får velge middagsmaten den dagen for de som serverer middag. Og i samme dragsuget kom brunost, syltetøy og yoghurtforbudene. Ikke fordi de har noe med karneval og bursdag å gjøre, men hvis barn får velge, så går det så galt, så da begrenser vi valgmulighetene.
Nå håper jeg for Guds skyld at dere skjønner at jeg er ironisk når jeg kaller barns medvirkning et problem. For barns medvirkning er ikke og ville ikke vært så vanskelig hvis ikke det var for alle de voksne menneskene som omgir dem. For det forventes og forlanges, det synses og det menes, og det tas hensyn i alle retninger. Og de som skriker høyest sitter med majoriteten av definisjonsmakten.
Snart blir det helt ut å ikke ønske økologiske gluten-sukker-karbo-frie tilværelser for barnet sitt. Og den stakkars ungen som er glad i yoghurt og ønsker å være supermann må bare innse at den tid er forbi. Barnehagemødre og fedre som synes det er greit med enkle ukeplaner og muntlige beskjeder og brunost på brødskiva, og som ikke leser ukesevalueringer og månedsbrevene med lupe, ender med komplekser og føler de ikke står på nok for sine håpefulle.
Ikke vet jeg hvem som har det største ansvaret for galskapen og den nye forbudstiden. Men jeg har hørt at de fargerike coctailene som ble til vår tids (paraply)drinker ble oppfunnet for å døyve smaken av den egenproduserte spriten som ble fremprovosert av den gamle forbudstiden. Så da håper jeg for barnas skyld at det kommer noe skikkelig sprudlende og festlig ut av denne forbudstiden også.