Jakten på din egen nordstjerne kombinert med hemmeligheter.

Fra tid til annen finner jeg bøker som ikke er skjønnlitterære, men som fanger min interesse av ulike grunner. Den siste i rekken er " Finding your own north star - Claiming the life you were meant to live", av Martha Beck.
Når jeg gir meg i kast med bøker som dette, så leser jeg ikke hele boka i ett. Jeg tar den inn i små porsjoner, innimellom en skjønnlitterær bok. (Det er her "Hemmeligheter"kommer inn, men jegkommer tilbake til den). Denne typen, altså ikke-skjønnlitterære bøker, leses utelukkende i godstolen eller kanskje på verandaen her eller i Florida, eller eventuelt på solsenga eller i solstolen. Regelen er vel at disse bøkene aldri leses i senga. Jeg vet det høres firkantet ut, men denne typen bøker er grublebøker, og jeg kan ikke legge meg til å sove med det siste kapitlet av en sånn bok i hodet.
Nå er det kanskje noen som reagerte på den noe selvkonstruert klassifiseringen ikke-skjønnlitterær litt lengre opp? Det er et bevisst valg fra min side. Jeg synes ikke genrebenevnelsen faktabøker eller fagbøker er dekkende , for det er ikke alltid dokumenterte fakta i bøkene. Det er ofte en blanding av synsing, egne observasjoner, litt fag og litt fakta. Ikke vil jeg kalle det selvutviklings- eller selvhjelpsbøker heller. Det handler vel om mitt utvalg av bøker, som har en spennvidde som ikke lar seg samle under et paraplybegrep. Så derfor, bær over med meg når ikke-skjønnlitterær ble løsningen på samlebegrep fra min side.
Som tittelen sier noe om, så handler den siste boken om å finne sin egen ledestjerne, og det livet du er ment å leve. Sagt på en annen måte, så er dette hjelp til å skjønne hvor man er, hvor man burde være, og veien dit hvis man ikke er der man skal. Kanskje er det selvutvikling, kanskje er det en annerledes GPS eller kompass, eller kanskje er det så enkelt som at forfatteren har klart å skrive ned noe som jeg egentlig har tenkt men ikke har tatt hel inn over meg før jeg leser det nå.
Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå. Jeg er midt i kapittel tre av totalt femten. Nå synes du kanskje at det er litt tidlig å skrive en bokanbefaling basert på et så lite grunnlag, men når jeg lar meg begeistre fra første side, så klarer jeg ikke vente med å si det høyt.
Boken er bygd opp slik at jeg må lese kapittel for kapittel i den rekkefølgen de står, da det ene kapitlet gir mening inn i det neste. Det er små tankeøvelser eller oppgaver under veis, som setter tankene i sving. Jeg finner det rimelig å anta at mange starter på denne boken i håp om at den er en veiviser eller trylleformel som gir leseren et nytt perspektiv og kanskje et nytt liv i andre enden. Jeg er ikke en av de. Da hadde jeg ventet til jeg hadde lest ferdig hele boka før jeg anbefalte den eller eventuelt kritiserte den fordi den ikke virket. Det som gir min tommel opp er at boken setter tankene i sving, og stiller spørsmål som får meg til å stoppe opp og tenke. Og alle spørsmål er det jeg som har fasiten til. Det er også en bonus.
Så var det hva dette har med hemmeligheter å gjøre da. "Hemmeligheter" eller "the secret keeper" av Kate Morton, er en av bøkene som jeg har kombinert nordstjerne-boken med. Nå kan det hende det var et dumt valg, for Hemmeligheter er for meg en ganske altoppslukende bok. Jeg leste den for fem år siden også, så dette var gang nummer to. Men Kate Morton sine bøker bør etter min mening leses minst to ganger. Jeg har lest de fleste av Kate Morton sine bøker, og jeg foretrekker å lese den engelske utgaven. Dette er selvfølgelig smak og behag. Jeg har blitt glad i alle bøkene hennes, men Hemmeligheter er en av de jeg er mest betatt av. Dette handler om så mye.
Måten boken svinger mellom fortid og nåtid uten at det er forvirrende, handler om stor skrivekunst. Språket, beskrivelser av menneskers personlighet og landskap er også i særklasse. Jeg blir dratt inn i handlingen fra side en, og lever inni boken helt til den overraskende slutten. Jeg ser hele boken som en film inni hodet mitt, og jeg føler det de føler. Oppbyggingen av boken, i flere bolker der hver av hovedpersonene får være stjerne i hver sin bolk samtidig som alle er med i alle bolkene...Genialt spør du meg.
Nå skrev jeg lengre opp at jeg ikke kunne lese om å finne veien til nordstjernen på senga, fordi hodet ble for fullt. Det er nesten sånn at Hemmeligheter ble for mye som sengelektyre også, fordi jeg av og til sovnet med en av hovedpersonenes tanker i hodet mitt, og våknet midt på natten fordi jeg tenkte på noe, som jeg etter hvert skjønte at jeg egentlig ikke trengte å jeg tenke på i det hele tatt.
Jeg anbefaler begge disse bøkene, av hver sine grunner. Kate Morton får deg til å glemme her og nå for en liten stund, og tar deg med på en reise både i tid og sted. Hun øser vakre bilder, såre og gode tanker og kloke betraktninger ut over sidene i boken, og lar deg kjenne litt på det å være menneske.
Martha Beck gjør litt det motsatte. Hun prøver å få deg til å gå litt inn i deg selv og se på hva du kan og hvor du er. Hun prøver å få deg til å stake ut en kurs som gavner deg og som kan være fremmende for trivsel og helse. Men hun tvinger deg ikke. Hun bare ber deg pent eller oppfordrer deg.
Kombinasjonen av disse bøkene var interessant for min del. Å leve seg inn i andres tilværelsen og liv, samtidig som å snu noen steiner i eget liv er utfordrende og spennende på en gang. Å flykte litt samtidig som jeg skal stikke fingeren i jorda gir en opplevelse av å se meg innenfra og utenfra på samme tid. Nå er jeg ferdig med Kate sin bok mye raskere enn Martha sin, så da tenkjer jeg at jeg må elese om igjen en annen bok. Det må vel bli "the distant hours" ("en svunnen tid") av Kate Morton det da. Vel, da har jeg ikke tid til å skrive mer. Nå skal jeg forsvinne inn i en svunnen tid.