Jeg må virkelig be om unnskyldning for at jeg var ganske så treig i nøtta deler av denne uken. La dere forresten merke til at jeg ber om unnskyldning og ikke gir en unnskyldning. Jeg forbinder det å gi en unnskyldning med for eksempel en konemishandler, som mener at kona sin opptreden gir han en unnskyldning til å slå. Å be om unnskyldning, forbinder jeg med en handling som er gjort i den hensikt å beklage en feil man i vanvare og uten mening har gjort, og som man ønsker tilgivelse for. En hjertefølt, ærlig og ekte unnskyldning synes jeg også det skal være, uten manuskript.
Nok om det.
Jeg ber om unnskyldning for at jeg i begynnelsen av uken ikke bare trodde selv, men også villedet et par andre til å tro at AP med Støre som talsmann, var opprørt over at justisministeren gikk inn for svekke rettssikkerheten her i landet ved å åpne for å kunne vedta utvisning av enkeltmennesker, uten dom. Jeg har ikke fått satt meg helt inn i det, men tror at terrorhandlinger kunne være en av årsakene til utvisning uten dom.
Videre trodde jeg at AP var opprørt over at justisministeren viste sin misnøye med å legge ut et lite passende innlegg på sin Facebook-side, og dermed tok debatten ned til et privat nivå, og til et nivå som er upassende for en slik debatt. Jeg trodde de var opprørt over at innlegget hadde en undertone av en " send de hjem dit de kommer fra" holdning. Jeg trodde kanskje også at de var litt opprørt over at innlegget fikk mye støtte og kommentarer av en slik karakter som tilsier at vi har mange med holdninger som er både rasistiske og sterkt nasjonalistiske, og som ved et sånt innlegg virkelig får utfolde seg i kommentarfeltene. Ja, kanskje burde man forvente at justisministeren modererte eller fjernet noen av kommentarene fordi vi, til tross for at ytringsfriheten står sterkt, har lover mot diskriminering og rasisme.
I min uvitenhet trodde jeg også at de forventet statsministerens engasjement i dette fordi hun ikke burde godta at justisministeren for det første vil svekke rettsssikkerheten og rettssystemet, og for det andre skyter fra hoften fra egen Facebook-side. Jeg trodde at de ønsket at statsministeren skulle ta ansvar og trekke debatten tilbake til storting og regjering, til samtaler og diskusjoner i ordnede former utenom sosiale medier.
Ja, her satt jeg og tenkte at nå var tiden inne for å konsentrere seg om politikk igjen, og ikke om hvem som har fornærmet hvem, hvem som har oppført seg upassende, hvem som skal be om unnskyldning og hvem som fortjener tilgivelse, hvis noen i det hele tatt gjør det.
Kanskje er det politikk selv om det virker som barneoppdragelse og trassalder. Jeg kan selvfølgelig ikke se bort fra det.
Jeg sitter ikke her og underkjenner følelsene til de som mener at justisministerens innlegg kom på et upassende tidspunkt og forsterket vonde følelser hos mange. Men hvis man ser bort fra det utrolig klønete tidspunktet; er det ikke holdninger som er problemet i dette, og som burde være en del av debatten? Og hvis det ikke er holdninger, er ikke problemet at vi har en justisminister som skyter fra hofta, med viten og vilje. (Uforbeholdne unnskyldninger til tross). Burde det i det minste ikke diskuteres hvor vidt man er privatperson og om man bør ha en profil på Facebook hvis man har et noe glissent filter for hva man kan og ikke kan i en så offentlig og høy stilling.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har sett alle nyhetssendingene denne uken. Men de jeg har sett, har dreid seg om antall ganger ordet unnskyld ble brukt, om hvor mange dager det tok før det ble bedt om unnskyldning ( eller gitt unnskyldning som noen mener det også kan hete). Det ble kommentert om det var innenfor eller utenfor manus, og om det var bestått eller ikke bestått.
Kanskje hadde jeg fått med meg nyansene og hva det handlet om litt tidligere, om ikke denne uken kom like etter forrige helgs fyllefest ( også kalt skifestival), som i flere dager gjorde det flaut å lese nyheter. Åh...når jeg skriver det nå så lurer jeg på; Kanskje det var festivalbegrepet som skapte misforståelsen? Skifestival, Roskilde-festival..festival er festival. Nei se, nå sporer jeg av like mye som ukens debatt gjorde.
Marit Arnstad var sitert flere ganger, både med at noen ganger handler det om folkeskikk og ikke politikk, og at unnskyldningen som til slutt kom, hørtes ut som om den var fra et trassig barn som ba om unnskyldning for at noen fikk vondt da det sparket men ikke for selve sparket.
Jeg vil vri på den og si at for meg ble ukens debatt ikke en debatt om hva som ble sagt men når det ble sagt, og at i denne anledningen føler jeg at man burde rykke tilbake til start.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar