Ekko fra hjertet

Jeg elsker deg!...jeg elsker deg også.
Som et ekko, men ikke fordi du må.
Fordi det gir resonans inni deg,
det når fram til hjertet ditt,
og går tilbake til avsenderen.
Alle disse ordene vi har sagt og sier,
eller har skrevet og skriver til hverandre.
Alle disse gangene vi kan vise hva vi føler.
Jeg sitter her med morgenkaffen,
lar tankene vandre hvileløst,
over åpent hav, til deg.
Noen dager er ensomme,
og ekkoet i hjertet lengter etter nye ord.
Det hvisker gamle setninger,
det lever på gamle minner,
og drømmer om en tid, fremover,
der alt er sammen.
Solen går sin gang,
den sender varme stråler ned mot jorden,
og jager vekk lukten av det siste råtne vårvannet.
Bjørka har musører,
kvitveisen lyser i skogsbunnen,
og alle trær huser et kor.
Et kor av kvitter og plystring,
av kra-ing og kurring.
Mitt kor teller to,
men jeg synger mye solo.
Jeg får delta i fuglekoret,
mens jeg teller sakte ned mot neste duett.