Et litt aggressivhumoristisk fugleperspektiv

Som noen kanskje har skjønt, så lar jeg meg lett inspirere av fugler. Store som små, innenlands og utenlands. Jeg er ganske sikker på at fugler har både humor og intelligens. Men ikke alle er like smarte, og noen er kanskje litt sånn koko også.
I dag så ble jeg sittende og tenke litt i lunchen, og drodle litt rundt en svanekamp jeg var vitne til på søndag. Og plutselig så tok setningene vendingen mot "hvis jeg var svane, så ville jeg..."
Men la meg spole litt tilbake.
Svaner er elegante og har mye å spille på. De poserer med vingene vakkert foldet, lettere brusende eller til og med i hjerteformasjon. De bøyer den slanke halsen, nakke og hode ydmykt ned, eller strekker seg aggressivt frem mot deg og hveser. Svanene glir elegant på vannet, og seiler med solide vingeslag i luften. Men når de åpner nebbet, så er det ikke så vakkert som man kunne forvente. Hese trompetstøt i beste Arne Nordheim-stil.
Men det var denne svanekampen ja. Der var det ikke mye eleganse å spore. Jeg regner med at det var rivaliserende hanner jeg så, men det var ikke mye mandig over den slåsskampen. Det var mer den feminine taktikken med biting og lugging. Eller klyping med nebbet og napping av hverandres fjær, oversatt til svansk. Det var etter denne beskrivelsen jeg uttalte: hvis jeg var svane og skulle slåss, så hadde jeg ikke nøyd meg med å nappe ut fjær, nei. Jeg hadde enten tatt nebbet mitt over den andres nebb og klappa igjen nebbet hans så han ikke fikk puste. Alternativt hadde jeg tatt en av de store pailabbene mine, og holdt den under vann til den druknet.
Snakker om aggressivt fugleperspektiv.
Jeg har tenkt litt på hvordan jeg ville vært som hakkespett også. Det måtte jo være fristende å hakke på flaggstenger av metall? Tidlig på søndags morgen? Eller på verandarekkverk og vindusbrett. Jeg mener, uttrykket spøkefugl finnes jo, og jeg finner den ikke i fugleboka, så jeg forventer at dette er et samlebegrep for fugler med humor.
Gjøken er jo litt særegen i så måte. Nå skal det sies at jeg så absolutt har sett flest menneskevarianter av gjøker opp gjennom tidene, men jeg har sett en ekte gjøk, med fjær altså, en gang. Tenk deg å være gjøk. Å være så frekk å legge egg i andres rede, la de gjøre jobben og vips, så er arvingen et faktum. At arvingen kvitter seg meg redets egne beboer-egg og unger er ingen spøk. Men kreativ taktikk da. Nesten litt sånn farmen eller søttien grader nord. Men hvis gjøken ikke har eget rede, hvor kommer da begrepet gjøkerede fra?
Nå har jeg googlet og sett i fugleboka mi. Nei, gjøken har ikke eget rede, den kalles en redeparasitt. En har til og med noen arter som den foretrekker fremfor andre. Jeg husker ikke hva det var, men det var ikke kolibri....Det var litt leit å få bekreftet at gjøken ikke har rede selv, for jeg hadde nemlig en plan hva jeg skulle gjort hvis jeg var ørn eller stork, og gjøken hadde rede. Du skjønner tegninga? Jeg ser for meg gjøken ligger, litt sånn ustødig og vinglete, oppå et alt for stort egg. Der kunne den ligge og tenke "dette egget kjentes da ikke så svært ut da jeg la det?".  På en annen side, det er jo sjelden du skjønner at du legger det store egget før du har lagt det.
Men hvis jeg fikk velge hva slags fugl jeg ville være, da måtte det være toppdykker. De ser jo helt gærne ut. Nå er det kanskje bare i hekketiden at de ser helsprø ut. Men de er altså helt konge. I ene øyeblikket har de hodet på stilk, og hodefjærene er blåst opp slik at de ser ut som fuglevarianten av Jackson five. Masse diskobevegelser har de også. Skikkelig digging til musikk som bare de hører. Og så, like fort som showet er i gang, så går fjæra ned og de synker litt sammen,, og ser bare ut som en litt annerledes and. Fantastisk.
Alternativt kunne jeg vært rødstrupe, eller svarttrost. Noe som synger. Jeg synger jo ofte de samme sangene jeg også. Men hvis jeg var en av fuglene som sang, så ville jeg plutselig synge en helt ny melodi, bare for å forvirre fuglekikkerene. Tenk deg, der satt de og peilet etter lyden med kikkert og telelinse, for å ta bilde av meg. Og så, helt ukjent melodi, og så visste de ikke hva de skulle se etter. Det ville vært moro det. Full forvirring på fuglekikkerbenken. Jeg kan formelig se det for meg.
Det er sikkert ikke bare enkelt å være fugl heller. Men vinger er et stort pluss. Det kan jo ikke være for ingenting at det heter fri som fuglen. Og det ser ganske herlig ut å bre ut vingene og gli gjennom lufta, høyt over alt og alle. Og skal jeg være ekstra ærlig, så vet jeg et par vinduer jeg skulle siktet på når jeg måtte..for fugler må jo også, og da hender det jo at det blir en fulltreffer.
Ja ja. Da tror jeg det er på tide å avslutte, for jeg er i alle fall ingen morgenfugl lengre, det er helt sikkert. Så hvis jeg skal opp med fuglene, så er det tidlig kveld.